Forfatter: Erik Ruhs
Publisert: 20.9.24

Sykefraværet i Norge er relativt høyt, med et gjennomsnitt på 6,75 %. Dette betyr at til enhver tid er nesten 7 % av arbeidsstyrken fraværende fra jobb på grunn av sykdom. For en bedrift med 100 ansatte, vil en reduksjon i sykefraværet på bare 1 prosentpoeng kunne gi en besparelse på over 1 million kroner i året. Denne besparelsen kommer både fra reduserte utgifter knyttet til sykepenger og fra økt produktivitet.

En vanlig kostnadsberegning viser at en ukes sykefravær koster en bedrift omtrent 17.000 kroner per ansatt. Dette tallet inkluderer blant annet lønn, vikarer, tapt produktivitet og belastningen på andre ansatte som må dekke opp for fraværet. For en stor bedrift kan disse kostnadene raskt akkumulere til millioner av kroner årlig.

På nasjonalt nivå har sykefravær også store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Ifølge NAV koster sykefravær samfunnet rundt 70 milliarder kroner i året. Dette inkluderer både sykepenger som utbetales fra staten og bedrifters utgifter knyttet til fravær. I tillegg kommer kostnader relatert til tapt produksjon, økte trygdeytelser og redusert økonomisk vekst.

Sykefravær er også en belastning på helsevesenet og NAV-systemet, som må håndtere en økning i trygdeytelser og behandling for arbeidsrelaterte helseproblemer. Når sykefraværet er høyt, reduseres arbeidsstyrkens kapasitet til å bidra til verdiskapning, noe som påvirker hele økonomien negativt.

I tillegg til de direkte kostnadene, medfører sykefravær også indirekte kostnader for bedriften. Når én ansatt er syk, legges det ofte ekstra arbeidspress på kollegene, noe som kan føre til stress, utbrenthet og økt turnover. Dette igjen påvirker arbeidsmiljøet negativt, som kan føre til enda høyere sykefravær på sikt. I verste fall kan det oppstå en ond sirkel der dårlig arbeidsmiljø og økt sykefravær forsterker hverandre.

For å redusere kostnadene knyttet til sykefravær, er det viktig at bedrifter jobber målrettet med både forebygging og oppfølging. Her er noen effektive tiltak:

Forebyggende HMS-arbeid: Et godt HMS-arbeid bidrar til å redusere risikoen for arbeidsrelaterte sykdommer og skader. Dette inkluderer både fysisk tilrettelegging og tiltak for å bedre den psykiske helsen til ansatte.

Fleksibilitet og tilrettelegging: Fleksible arbeidsordninger, som hjemmekontor og fleksitid, kan redusere sykefravær ved å gjøre det lettere for ansatte å tilpasse arbeidshverdagen til egen helse.

Tett oppfølging ved sykefravær: Ved tidlig og tett oppfølging av sykemeldte ansatte kan man sikre raskere retur til jobb og forhindre at korttidsfravær utvikler seg til langtidsfravær.

Trivselstiltak: Sosiale aktiviteter, muligheter for utvikling og anerkjennelse for godt arbeid bidrar til å skape et godt arbeidsmiljø. Et positivt arbeidsmiljø fører ofte til lavere sykefravær og høyere produktivitet.

Støtte og utvikling for ledere: Ledere bør få opplæring i hvordan de kan støtte ansatte som sliter med helseproblemer, enten det gjelder fysiske eller psykiske utfordringer. God ledelse er nøkkelen til å skape et trygt og inkluderende arbeidsmiljø.

Sykefravær har store økonomiske og sosiale konsekvenser for både bedrifter og samfunnet. For bedrifter er kostnadene ved sykefravær betydelige, både i form av direkte kostnader som sykepenger og tapt produktivitet, samt indirekte kostnader knyttet til dårlig arbeidsmiljø. På samfunnsnivå belastes både helsevesenet og NAV-systemet, og den økonomiske veksten hemmes.

Ved å jobbe systematisk med både fraværs- og nærværsfaktorer kan bedrifter redusere sykefravær, spare penger og skape et bedre arbeidsmiljø. Dette vil igjen føre til økt produktivitet, lavere turnover og en sunnere bedrift på lang sikt.